WWW.WAFFEN-SS.NO
This is a non-political site and does not subscribe to any revisionist organizations and neo-nazi beliefs. Read more here!

 

 

 

H. Himmler i sin celle etter å ha svelget sin giftkapsel.

 

"Himmler ikke vår mann!",
Werner Grothmann, Sjefadjutant Waffen-SS

"Himmler ikke vår mann!" sa Werner Grothmann. Derfor var det da heller ingen som ropte høyt og ba ham stille seg i spissen for «sine» tropper da det hele gikk mot slutten.

Da Werner Grothmann, ble klar over at Himmler hadde en giftkapsel som han var rede til å svelge om situasjonen skulle bli for kritisk, sa han at Himmler valgte en altfor lett vei for seg selv. Han sa videre rett ut at det måtte være Himmlers plikt å stå fram og forsvare sine egne menn - gjøre det klart for Montgomery at det mellom Waffen-SS, SD og vaktmannskaper i konsentrasjonsleirene var grunnleggende forskjeller. Dessuten var det, ifølge Grothmann, Himmlers soleklare plikt å gjøre det klart at det kjempende Waffen-SS var rene militære eliteenheter som kommandornessig var underlagt Wehrmachts overkommando. Under Himmler stod jo - i tillegg til Waffen-SS og Allgemeine SS - både SD, Gestapo og ulike Sonderabteilungen som behersket og bevoktet konsentrasjonsleirene.

Himmler unndro seg sin plikt og overlot til den yngre offiseren å fortelle hva han hadde gjort og ikke gjort. Deretter gikk han i dekning, forkledd som menig soldat, men med giftkapselen godt gjemt på seg. Barten hadde han også fjernet.

At han gjorde bruk av kapselen da han ble avslørt, mener mange var lite ærefullt.

__________________________________________________________________

Himmler, Heinrich (1900-1945), var som tysk Reichsführer-SS und Chef der Deutschen Polizei leder for Det tredje rikes mest formidable terrorinstrument, med sitt hemmelige politi, sine velorganiserte, disiplinerte og brutale militære avdelinger og sitt hovedansvar for bl.a. å sette ut i livet den fysiske likvideringen av jødene.
Samtidig var Himmler mer enn noen annen i NSDAP-ledelsen en obskurantist, med interesser som strakk seg fra vidløftige middelalderfantasier til den bisarre kosmiske visjonen Welteislehre, ved siden av at han viste personlighetstrekk som gjerne forbindes med underordnede funksjonærer: en pertentlig ordenssans og en påfallende interesse for byråkratiske enkeltheter i den daglige ledelsen av SS.
Himmler ble sjef for SS i 1927, dengang en ubetydelig og ubemerket livgarde for Hitler. Gjennombruddet for Himmler som SS-sjef og for hans organisasjons maktposisjon, kom med det brutalt effektive oppgjøret med Ernst Röhms SA i juli 1934. I 1936 ble han i tillegg gjort til sjef for hele politiet i Det tredje rike.
Himmler gikk i spissen for å utvikle nasjonalsosialismen i pangermansk retning. I hans ideologiske forestillingsverden var raseperspektivet overordnet. Han bygde ut SS som en intergermansk eliteorganisasjon både dens væpnede gren Waffen-SS og dens politiske gren Allgemeine SS. Han besøkte Norge i slutten av januar 1941 for å ta i ed de første nordmennene som hadde meldt seg frivillig til Waffen-SS. Han traff også andre nordmenn. Biskop Berggrav, som møtte ham på Skaugum, fortalte senere at den tyske Reichsführer som person hadde gjort et godt inntrykk.
Annen gang Himmler besøkte Norge, tok han i ed de første medlemmer av Norges SS 21.5.1941. På reisen tilbake fra Norge besøkte han frivillige norske soldater i Regiment Nordland. Norge spilte en ikke uviktig rolle i Himmlers pangermanske forestillingsverden, og gjennom sjefen for SS-Hauptamt, Gottlob Berger, fulgte han nøye med i utviklingen i NS og det norske SS.
Mot slutten av krigen, og særlig etter det mislykkede attentatet mot Hitler 20.7.1944, fikk Himmler en stadig mektigere posisjon i Det tredje rike. Men han sviktet sin fører til tross for SS-organisasjonens motto «Meine Ehre heisst Treue» (Min ære er troskap). I april 1945 sonderte han muligheten for separatfred med vestmaktene. Helt på tampen av krigen ble han behørig avsatt fra alle sine verv og eksldudert av NSDAP. 23.5.1945 begikk han selvmord etter å ha blitt tatt til fange av britiske styrker.